Har du som jeg gamle speilfliser fra 80-tallet liggende i kjelleren? Gjør noe morsomt og nytt med dem da vel!

Det var på tide å gi noen av de eldste rommene på familiehytta en makeover. Familiehytta ligger på Fagerfjell på østsiden av Blefjell i Flesberg og er et helt fantastisk fjellområde med mange muligheter. Hytta ble bygget på 60-tallet og er et viktig rekreasjonssted og samlingspunkt for oss i familien, sommer som vinter.  

Jeg tok på meg oppgaven med å pusse opp den lille doen, et knøttlite rom som ga meg en morsom utfordring. Jeg fikk i grunn frie tøyler og det er jo det aller morsomste! Det måtte planlegges og tenkes ut ideer for det lille rommet. Denne gangen hadde jeg lyst til å se hvor langt jeg kom med et lavbudsjett. Jeg startet med å gå gjennom kjelleren for å rote i ting jeg allerede hadde og som kunne brukes videre. Er det noe jeg virkelig syns er morsomt, så er det å gi gamle ting ny bruksverdi. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det første jeg la merke til, var de gamle speilflisene som lå på en hylle. De har vel en gang i tiden hengt på rommet til min søster hjemme hos Pappa og dermed blitt med meg videre da det ble min tur til å flytte ut. Siden har de ligget der i den kalde kjelleren. 

Kunne jeg ha laget en ny ramme? Jeg trengte ikke så stort speil, så sånn sett var det perfekt! 

Det beste stedet å lete etter en ny ramme måtte bli i skogen, eller i fjæra. Jeg laget meg derfor en oppgave om å finne den perfekte rammen. Å gå turer i fjæra har jeg gjort mye siden vi flyttet ut hit på Skjønnheim ved fjorden. Det er mye å undre seg over. Hvor kommer alt fra og hvor langt har det drevet? 

Solen skinte deilig en septemberdag og det var perfekt for å gå på jakt i fjæra. Hunden min Sora, en boxer på 1 år og 3 måneder, er med på alt som er moro. I fjæra ligger det ofte nærmest blankskurte pinner etter å ha ligget lenge i vannet. Nå lå det mange på land etter en vindfull natt. Det var helt perfekt, og flere ble med meg hjem. Pinnene ble lagt til tørk, kappet i riktig lengde og så var det bare å tenke ut hvordan det kunne bli til en ramme. 

Siden speilet skulle henges over en servant, måtte jeg være helt trygg på at rammen ikke kunne løsne. Det kunne lett ført til en knust speile og en ødelagt servant. Det kunne jeg ikke risikere. Det måtte bli et sterkt lim for at dette skulle sitte godt nok. Trelim var det jeg hadde for hånden, så jeg ga det et forsøk etter mye banning, gris og pinner som løsnet.

Tec 7 derimot, er fine greier. Jeg lot det herde ekstra lenge for sikkerhetsskyld. Vips, så hadde jeg det perfekte speilet til det lille rommet på hytta!

– Marthe Stavaas Nelson – 

Dette er det tredje og siste innlegget om møbelprosjektet. Du kan lese de forrige innleggene her og her. 

Da er tiden kommet for å vise resultatet:

Før: 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter:

Maling: TreStjerner Gulvmaling, Matt

Farge: Dempet sort

Maleverktøy: Rull og pensel

Forarbeid: Maskinpusset med sandpapir. Støvsuget og vasket

Jeg fulgte alle rådene og ble veldig fornøyd med resultatet. Malingen har en super evne til å flyte ut og etterlot ingen merker etter pensel eller rull. Den matte malingen ga møbelet nærmest et beiset utseende, og livet i treverket ble faktisk også bevart. Jeg ble rådet til å bruke rikelig med maling på rullen slik at den ikke rulles tørr, men heller ikke påføre så mye at malingen siger. Deretter strøk jeg ut med kost. Jeg fikk like fint resultat om jeg strøk ut med kost eller ikke, altså så kan det brukes bare rull, så lenge du har riktig type rull for prosjektet. Møbelet har en del kriker og kroker der rullen ikke kom til, så en pensel ble helt nødvendig. Av gammel vane så foretrekker jeg å stryke ut malingen for sikkerhetsskyld.

Vips, så fikk møbelet et nytt liv og et mer personlig preg, akkurat slik jeg liker det. 

Bare så det er nevnt, så ble svigermor glad i hjertet sitt over resultatet, og det er jeg veldig glad for. 

Jeg håper du fant inspirasjon til å ta jobben med det møbelet du kanskje har hatt stående en stund, eller at du fikk lyst til å skape deg et prosjekt. Det trenger ikke handle om store prosjekter for å oppnå litt mestring og glede over å få til. I blant er det de små skrittene som virkelig teller, og andre ganger er en utfordring det som skal til for å gi dagene litt mer mening. 

Takk for at du stakk innom. 

– Marthe Stavaas Nelson –

I forrige innlegg skrev jeg blant annet om at kreativiteten er blitt viktigere enn noensinne, og at det kan gi utløp for mange ting som kan være vanskelig å sette ord på. Jeg skrev også om hvordan et møbelprosjekt kom inn blant ett av målene mine ved inngangen til dette året. I dagens innlegg deler jeg hvordan jeg gikk løs på oppgaven, og det forrige innlegget kan du lese her.

Før jeg startet på oppgaven med møbelet etter svigermor, så kjente jeg på usikkerheten for om jeg ville klare det og om resultatet ville bra. Hele prosjektet ga i grunn et lite press i positiv forstand. Et press som gjorde at jeg heller gikk ut i garasjen på kveldene for å jobbe enn å bli sittende foran tv og la tankene rulle. Jeg måtte hele veien tenke ut hvordan jeg skulle ta neste steg i prosjektet, og det byttet ofte plass med andre tanker som kunne prege dagen.

Jeg var innom ulike alternativer som kunne gi møbelet et mer moderne preg. Beise, male, eller spraylakkere. Det siste alternativet luket jeg helt ut. Jeg hadde verken nødvendig utstyr for å gjøre en slik jobb, egnet arbeidssted, eller kunnskap for å spraylakkere et møbel. Jeg trengte i grunn ikke bestemme meg for om jeg skulle beise eller male før pussejobben var i gang. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg oppdaget underveis at deler av møbelet hadde forskjellige overflater som ikke lot seg pusse ned like godt. Jeg valgte derfor å pusse ned så mye jeg kunne og matte ned resten. Da ble det neste valget i grunn enkelt. Det måtte bli maling, og ikke beis. 

Det neste skrittet var å velge maling med omhu. Oljemaling, vannbasert, eller andre typer maling. Jeg hadde allerede bestemt meg for å gi møbelet en matt overflate. Derfor falt valget på matt maling. Det viktigste målet var å beholde noe av eikestrukturen, så langt det lot seg gjøre med maling. Jeg var redd maling med glans ville forstyrre livet i treverket, og egentlig så liker jeg veldig godt hvordan matt maling toner ned og gir et mykere inntrykk. Møbelet var stort i seg selv og jeg ønsket ikke at det skulle fremstå som enda større da stuen min ikke er veldig stor. 

Jeg turte faktisk ikke å fortelle min kjære svigermor at jeg hadde bestemt meg for å male hele møbelet svart med matt maling. Det kunne vært så langt i fra det hun kanskje hadde sett for seg, så det fikk bli en overraskelse. 

For å oppnå best mulig resultat, kan det være en fordel å rådføre seg med en fagperson. Jeg foretrekker å besøke en fargehandel som har god tid til kundene, og det er et pluss om de til en viss grad kan vise til vareprøver av forskjellige typer maling og behandling. 

I dette tilfellet besøkte jeg en fargehandel jeg hadde hørt mye positivt om, og det angret jeg ikke på. Jeg fikk nærmest et lite foredrag om hvilke type maling jeg burde velge til møbelet mitt, og hvorfor. Jeg fikk også gode råd for rengjøring og tips til maleverktøy. Jeg ble møtt med ekspertise og genuin interesse for prosjektet. Et ekstra pluss var at de hadde en liten utstilling som viste forskjellige resultater for det jeg var ute etter. 

Før jeg gikk inn i butikken var jeg forberedt på å komme ut igjen med opptil flere malingspann og den vanlige leksa om at møbelet MÅ grunnes før det kan males. Det er den kjedeligste jobben jeg vet. Det er i grunn som å måtte spise papiret på en godtepose før du kommer frem til de virkelige godsakene. 

Jeg kom derimot ut av butikken med kun ett spann i hånden, en spray for rengjøring og en ny rull. Det var alt. Jeg tok med meg det lille foredraget hjem, rik på nye tips og en klar melding om at jeg kunne stole på at resultatet ville bli bra. Det var ikke slik at jeg ikke hadde tro på at rådene ville gi et godt resultat, men et spann med gulvmaling og et råd om å bruke rull uten å stryke ut med pensel kan ha ført til at jeg ytret en viss skepsis…

Jeg er opptatt av detaljer når jeg pusser opp møbler. Det er kanskje noe av det morsomste jeg vet med jobben. Jeg liker aller best å bevare så mye som mulig av hengsler og knotter. Enten ved å vaske dem rene og blanke, eller spraylakkere. I dette tilfellet ønsket jeg å bytte ut knottene. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å kjøpe nye, men jeg snudde raskt på det valget. Det viste seg at pappaen min hadde tatt vare på de gamle kjøkkenknottene fra da de rev det gamle kjøkkenet. Da min stemor sendte et bilde av disse forsto jeg raskt at de måtte passe helt perfekt. Jeg hadde helt glemt hvor fine de egentlig var. De trengte bare å få skinne litt igjen, så jeg bestemte meg for å spraylakkere dem. 

For å unngå fingermerker på hengslene og lakk på hendene, så brukte jeg en isopor plate slik at de sto støtt. På den måten kunne jeg spraye alle på en enkel måte og sette platen på et trygt sted for tørk.

Det tok meg noen måneder å bli ferdig med prosjektet, så da tillater jeg meg å spare resultatet til neste innlegg.

– Marthe Stavaas Nelson – 

Å finne igjen evnen til å være kreativ har jeg ikke tatt som en selvfølge, men jeg er takknemlig for at jeg har funnet den igjen. Kreativitet handler om så mange ting, og spesielt den siste tiden har det vært svært viktig for meg. Det gir i grunn utløp for veldig mange ting som kan være vanskelig å sette ord på. 

Jeg har lenge hatt en interesse for gamle møbler ved å gi det et nytt liv. Et gammelt møbel er jo ikke bare et møbel. Det har en historie vi ofte ikke vet så mye om. De har en slags mystikk over seg. Jeg kan glemme både tid og sted i en gammel kjeller, garasje, eller et lager med gamle ting. Da hender det at jeg kommer over noe som nærmest roper på meg, roper om å få en ny sjanse. Det aller beste ved å ta over et gammelt møbel, er når jeg får vite dens historie, slik at jeg kan behandle det deretter og gjenfortelle den.

Jeg er vel kanskje ikke tilhenger av å male absolutt alt av gamle møbler. Det mister naturligvis en verdi på mange måter når en pensel blir satt på saken. Derimot har det jo ingen nytteverdi av å stå i en mørk kjeller der det kanskje aldri får se dagens lys igjen. Det er jo bare trist. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ved inngangen til dette året, 2018, så satt jeg meg flere mål for å gi dagene mening. Nå var det ikke akkurat oppussing av møbler som sto blant de målene, men det kunne kanskje ikke passet bedre at et gammelt vitrinekap fra min svigermor aldri fikk nye eiere etter at hun bestemte seg for å selge det. Et kraftig møbel i eik som folk kanskje hadde sett seg trøtt på i nyere tid. Kanskje det var en mening med at det ble med meg hjem, men det store spørsmålet var vel egentlig hva jeg skulle gjøre med det…

Jeg var i grunn lenge usikker på om det ville ødelegge den flotte eikestrukturen ved å sette en pensel på det. Selv om svigermor var overlykkelig for at jeg ville gi det en sjanse ved å pusse det opp, så føler jeg alltid et visst ansvar når jeg tar over et så flott møbel. Jeg var derfor nødt til å bruke tid og tenke gjennom saken. Jeg startet en kort ringerunde for å undersøke om det var noen som var villig til å lakkere skapet for meg, men jeg fant raskt ut at det kunne bli nokså kostbart. Det ble også sagt at det ville bli et tidkrevende og omfattende arbeid å få et pent resultat. Det var i grunn da jeg fant ut at jeg måtte ta oppgaven selv. Et stort prosjekt var kanskje akkurat det jeg trengte. 

Bildet under viser slik skjenken så ut da den kom inn i stuen for første gang. Opprinnelig besto det av totalt åtte deler. Vi målte og tenkte. Grublet og vurderte, frem og tilbake. Tanken slo meg at prosjektet kunne risikere å bli en endeløs oppgave. 

I neste innlegg deler jeg hvordan jeg gikk løs på oppgaven. 

– Marthe Stavaas Nelson –