Har du som jeg gamle speilfliser fra 80-tallet liggende i kjelleren? Gjør noe morsomt og nytt med dem da vel!
Det var på tide å gi noen av de eldste rommene på familiehytta en makeover. Familiehytta ligger på Fagerfjell på østsiden av Blefjell i Flesberg og er et helt fantastisk fjellområde med mange muligheter. Hytta ble bygget på 60-tallet og er et viktig rekreasjonssted og samlingspunkt for oss i familien, sommer som vinter.
Jeg tok på meg oppgaven med å pusse opp den lille doen, et knøttlite rom som ga meg en morsom utfordring. Jeg fikk i grunn frie tøyler og det er jo det aller morsomste! Det måtte planlegges og tenkes ut ideer for det lille rommet. Denne gangen hadde jeg lyst til å se hvor langt jeg kom med et lavbudsjett. Jeg startet med å gå gjennom kjelleren for å rote i ting jeg allerede hadde og som kunne brukes videre. Er det noe jeg virkelig syns er morsomt, så er det å gi gamle ting ny bruksverdi.
Det første jeg la merke til, var de gamle speilflisene som lå på en hylle. De har vel en gang i tiden hengt på rommet til min søster hjemme hos Pappa og dermed blitt med meg videre da det ble min tur til å flytte ut. Siden har de ligget der i den kalde kjelleren.
Kunne jeg ha laget en ny ramme? Jeg trengte ikke så stort speil, så sånn sett var det perfekt!
Det beste stedet å lete etter en ny ramme måtte bli i skogen, eller i fjæra. Jeg laget meg derfor en oppgave om å finne den perfekte rammen. Å gå turer i fjæra har jeg gjort mye siden vi flyttet ut hit på Skjønnheim ved fjorden. Det er mye å undre seg over. Hvor kommer alt fra og hvor langt har det drevet?
Solen skinte deilig en septemberdag og det var perfekt for å gå på jakt i fjæra. Hunden min Sora, en boxer på 1 år og 3 måneder, er med på alt som er moro. I fjæra ligger det ofte nærmest blankskurte pinner etter å ha ligget lenge i vannet. Nå lå det mange på land etter en vindfull natt. Det var helt perfekt, og flere ble med meg hjem. Pinnene ble lagt til tørk, kappet i riktig lengde og så var det bare å tenke ut hvordan det kunne bli til en ramme.
Siden speilet skulle henges over en servant, måtte jeg være helt trygg på at rammen ikke kunne løsne. Det kunne lett ført til en knust speile og en ødelagt servant. Det kunne jeg ikke risikere. Det måtte bli et sterkt lim for at dette skulle sitte godt nok. Trelim var det jeg hadde for hånden, så jeg ga det et forsøk etter mye banning, gris og pinner som løsnet.
Tec 7 derimot, er fine greier. Jeg lot det herde ekstra lenge for sikkerhetsskyld. Vips, så hadde jeg det perfekte speilet til det lille rommet på hytta!
– Marthe Stavaas Nelson –