I åpningsinnlegget skrev jeg om hvordan jeg i desember 2017 satt meg et mål mot det nye året 2018. Et mål med håp om å gi det nye året mening, og hvordan svømmingen ga motivasjon til dagene. Hele innlegget kan du lese her.
I dagens innlegg skal det handle om å legge en plan og sette mål for dagene.
13.desember 2017 skriver jeg side på side i dagboken om hvor sint jeg er på verden. Jeg var mye sint. Jeg skrev også om at året hadde vært som et evigvarende maratonløp og at kroppen ikke orket flere kamper. Jeg trengte en ny start.
På den neste siden i dagboken er det tegnet et tankekart.
For noen år siden brukte jeg tankekart under bokprosjektene mine. Å få ideene ned på et papir ga oversikt og orden. Året 2018 skulle derimot handle om et helt annet prosjekt – et prosjekt for å finne tilbake til livet. Jeg valgte å tegne en stor sol med 2018 i midten. Deretter trakk jeg ut stråler i alle retninger og fylte de med ord. De inneholdt drømmer, ønsker, reiser og mål for dagene og tiden. Det ble en vakker sol.
Og slik startet det nye året 2018. Det startet med et tankekart. Jeg skal ikke skrive at det var enkelt, det ville vært å lyve.
Du er så sterk. Det var ord jeg helst ikke ville høre, faktisk så hatet jeg å høre det. Jeg var alt annet enn sterk, jeg kjempet. Jeg fant likevel styrken. Jeg fant styrke i et simpelt tankekart jeg selv hadde tegnet med penn på et papir. Det ga et håp, og jeg bestemte meg for å følge det. Dagboken ble stadig fylt med nye tankekart. Jeg brukte det for å planlegge uken, og jeg brukte det for å ta vanskelige avgjørelser ved å veie for og imot. Jeg brukte det også til å bli bedre kjent med meg selv ved å finne ut hvorfor enkelte ting ikke fungerte og hvorfor noe annet fungerte bedre. Alt kom ned på papiret. Jeg fikk bedre forståelse, og det ble lettere å ta gode valg.
Når januar bikket over til februar, bestemte jeg meg for å lage et nytt tankekart som oppsummerte hele januar. Jeg bestemte meg for at det kun skulle inneholde de positive tingene. Ingenting av det negative og vonde skulle få plass. I det jeg løftet pennen opp fra papiret fikk jeg se en vakker sol med lange og korte stråler som fylte hele arket. Det ga meg gnist og det gjorde meg glad. Si meg én ting, har jeg blitt min egen psykolog?
Slik fortsatte jeg fra måned til måned. Jeg fulgte planen, la nye planer og fullførte mål. De få målene jeg ikke nådde var ikke så viktig. Det var heller ikke viktig at enkelte mål ble valgt bort underveis. Det viktigste var at jeg nådde noen og at de jeg nådde ga meg noe positivt videre. Det ble et nyttig verktøy for dagene og månedene som jeg skal skrive mer om.
Så, jeg sier til deg som jeg sa til meg selv: vær snill med deg selv, jobb for og ikke imot.
– Marthe Stavaas Nelson –