I forrige innlegg skrev jeg blant annet om at kreativiteten er blitt viktigere enn noensinne, og at det kan gi utløp for mange ting som kan være vanskelig å sette ord på. Jeg skrev også om hvordan et møbelprosjekt kom inn blant ett av målene mine ved inngangen til dette året. I dagens innlegg deler jeg hvordan jeg gikk løs på oppgaven, og det forrige innlegget kan du lese her.
Før jeg startet på oppgaven med møbelet etter svigermor, så kjente jeg på usikkerheten for om jeg ville klare det og om resultatet ville bra. Hele prosjektet ga i grunn et lite press i positiv forstand. Et press som gjorde at jeg heller gikk ut i garasjen på kveldene for å jobbe enn å bli sittende foran tv og la tankene rulle. Jeg måtte hele veien tenke ut hvordan jeg skulle ta neste steg i prosjektet, og det byttet ofte plass med andre tanker som kunne prege dagen.
Jeg var innom ulike alternativer som kunne gi møbelet et mer moderne preg. Beise, male, eller spraylakkere. Det siste alternativet luket jeg helt ut. Jeg hadde verken nødvendig utstyr for å gjøre en slik jobb, egnet arbeidssted, eller kunnskap for å spraylakkere et møbel. Jeg trengte i grunn ikke bestemme meg for om jeg skulle beise eller male før pussejobben var i gang.
Jeg oppdaget underveis at deler av møbelet hadde forskjellige overflater som ikke lot seg pusse ned like godt. Jeg valgte derfor å pusse ned så mye jeg kunne og matte ned resten. Da ble det neste valget i grunn enkelt. Det måtte bli maling, og ikke beis.
Det neste skrittet var å velge maling med omhu. Oljemaling, vannbasert, eller andre typer maling. Jeg hadde allerede bestemt meg for å gi møbelet en matt overflate. Derfor falt valget på matt maling. Det viktigste målet var å beholde noe av eikestrukturen, så langt det lot seg gjøre med maling. Jeg var redd maling med glans ville forstyrre livet i treverket, og egentlig så liker jeg veldig godt hvordan matt maling toner ned og gir et mykere inntrykk. Møbelet var stort i seg selv og jeg ønsket ikke at det skulle fremstå som enda større da stuen min ikke er veldig stor.
Jeg turte faktisk ikke å fortelle min kjære svigermor at jeg hadde bestemt meg for å male hele møbelet svart med matt maling. Det kunne vært så langt i fra det hun kanskje hadde sett for seg, så det fikk bli en overraskelse.
For å oppnå best mulig resultat, kan det være en fordel å rådføre seg med en fagperson. Jeg foretrekker å besøke en fargehandel som har god tid til kundene, og det er et pluss om de til en viss grad kan vise til vareprøver av forskjellige typer maling og behandling.
I dette tilfellet besøkte jeg en fargehandel jeg hadde hørt mye positivt om, og det angret jeg ikke på. Jeg fikk nærmest et lite foredrag om hvilke type maling jeg burde velge til møbelet mitt, og hvorfor. Jeg fikk også gode råd for rengjøring og tips til maleverktøy. Jeg ble møtt med ekspertise og genuin interesse for prosjektet. Et ekstra pluss var at de hadde en liten utstilling som viste forskjellige resultater for det jeg var ute etter.
Før jeg gikk inn i butikken var jeg forberedt på å komme ut igjen med opptil flere malingspann og den vanlige leksa om at møbelet MÅ grunnes før det kan males. Det er den kjedeligste jobben jeg vet. Det er i grunn som å måtte spise papiret på en godtepose før du kommer frem til de virkelige godsakene.
Jeg kom derimot ut av butikken med kun ett spann i hånden, en spray for rengjøring og en ny rull. Det var alt. Jeg tok med meg det lille foredraget hjem, rik på nye tips og en klar melding om at jeg kunne stole på at resultatet ville bli bra. Det var ikke slik at jeg ikke hadde tro på at rådene ville gi et godt resultat, men et spann med gulvmaling og et råd om å bruke rull uten å stryke ut med pensel kan ha ført til at jeg ytret en viss skepsis…
Jeg er opptatt av detaljer når jeg pusser opp møbler. Det er kanskje noe av det morsomste jeg vet med jobben. Jeg liker aller best å bevare så mye som mulig av hengsler og knotter. Enten ved å vaske dem rene og blanke, eller spraylakkere. I dette tilfellet ønsket jeg å bytte ut knottene. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å kjøpe nye, men jeg snudde raskt på det valget. Det viste seg at pappaen min hadde tatt vare på de gamle kjøkkenknottene fra da de rev det gamle kjøkkenet. Da min stemor sendte et bilde av disse forsto jeg raskt at de måtte passe helt perfekt. Jeg hadde helt glemt hvor fine de egentlig var. De trengte bare å få skinne litt igjen, så jeg bestemte meg for å spraylakkere dem.
For å unngå fingermerker på hengslene og lakk på hendene, så brukte jeg en isopor plate slik at de sto støtt. På den måten kunne jeg spraye alle på en enkel måte og sette platen på et trygt sted for tørk.
Det tok meg noen måneder å bli ferdig med prosjektet, så da tillater jeg meg å spare resultatet til neste innlegg.
– Marthe Stavaas Nelson –